Intervjuer om barnemøter

Camilla spør noen personer om deres minner fra barnemøter, og hva barnemøter har betydd for dem.

Glimt fra skoleungdomsuka 2017

 

Lina Sandells sanger

Du kan høre innspillinger av disse sangene på denne siden.

Bred dina vida vingar
Bred dina vida vingar, o, Jesus över mig, och låt mig stilla vila i ve och väl hos dig! Bliv du mitt allt i alla, min visdom och mitt råd, och låt mig alla dagar få leva blott av nåd!

Förlåt mig mina synder och två mig i ditt blod! Giv mig ett heligt sinne, en vilja ny och god! Tag i din vård och hägnad oss alla, stora, små, och låt i frid oss åter till nattens vila gå.

Jeg kan ikke telle dem alle
Jeg kan ikke telle dem alle, De nådesbevis jeg har sett. Som morgenens dugg se dem falle Så stille, så fritt og så tett! Jeg kan ikke telle dem alle, De nådesbevis jeg har sett.

Lik stjernenes tindrende skare De har verken navn eller tall, Men stråler som disse så klare Selv dypt i den trangeste dal. Lik stjernenes tindrende skare De har verken navn eller tall.

Jeg kan ikke telle dem alle, Men, å, må jeg takke dess mer! Guds nådesbevis må jeg kalle De under jeg rundt om meg ser. Jeg kan ikke telle dem alle, Men, å, må jeg takke dess mer.

Er det sant at Jesus er min broder
Er det sant at Jesus er min broder og at himlens arv meg hører til? Å, så bort med alle tårefloder, bort med alt som enn meg engste vil!

Gud min broder, under over under! Å, hva større er vel sagt på jord! Skjønt jeg ei kan tro det alle stunder, det er dog hans eget sanne ord.

Skjønt jeg ei kan tro det som jeg ville, er dog saken alltid like sann. Ei i tvil jeg vil min fred forspille, for min Jesus aldri lyve kan.

Han har sagt: «Min Fader, eders Fader,» han har sagt: «Min Gud og eders Gud.» Mon seg større fryd vel tenke lader enn at også jeg fikk sådant bud.

Å, det broderskap, se det forjetter mer enn alt hva her man nevne kan. For ved Jesu side det meg setter, gir meg rett til samme arv som han.

Samme arv der oppe i det høye, samme himmel, samme Gud og Far. Herre, Herre, åpne blott mitt øye for de skatter jeg i sannhet har.

En stille stund med Jesus
En stille stund med Jesus, å, hvor den jevner alt! Så lyst og lett blir livet som før var mørkt og kaldt. Når jeg blir trett på veien av mangt som møter meg: En stille stund med Jesus, og alt forandrer seg.

En stille stund med Jesus når synden volder ve og vantro vil meg hindre på Ordet kun å se. En stille stund med Jesus og byrden løftes av, og faller fra min skulder i Kristi åpne grav.

En stille stund med Jesus og hjertets uro flyr. Og blikket vendes oppad fra jordens ståk og styr. Til livets arv der oppe som evig skal bestå. Når himlene og jorden i dommen skal forgå.

En stille stund med Jesus, å, hvilken fred den gir når hjerteløse dommer som salt i såret svir. Når misforstått og motløs jeg selv fra venner går; en stille stund med Jesus, den leger alle sår.

En stille stund med Jesus, den bringer kraft med seg. Den gir meg lyst å vandre på Herrens gode vei. Den gir meg mot å leve og lide for hans navn. Alt nå en salig forsmak på hvilen i hans favn.

Så gi meg, Gud, den nåde, at ofte jeg må få en stille stund med Jesus i hjemmets lune vrå! Mitt hjertes dype lengsel er denne ene blott: En evighet med Jesus, og alt, ja, alt er godt.

Ingen er så trygg for fare
Ingen er så trygg for fare som Guds lille barneskare, fuglen ei i skjul bak løvet, stjernen ei høyt over støvet.

Herren vokter selv på sine gjennom savn og sorg og pine. Over dem han seg forbarmer, bærer dem på faderarmer.

Ingen nød og ingen lykke skal ut av hans hånd dem rykke. Vennen over alle venner deres trang og lengsel kjenner.

Våre hodehår han teller, hver en tåre som vi feller. Han oss føder og oss kleder, midt i stormen han oss gleder.

Gled deg da, du lille skare, Jakobs Gud skal deg bevare! For hans vilje må dog alle fiender til jorden falle.

Hva han tar og hva han giver, samme Fader han dog bliver. Og hans mål er kun det ene: Barnets sanne vel å tjene.

Englesang i natten

Barna i Pilgrimsskolen sender en julehilsen til Barnebladet Høst sine lesere.

Barnemøte i Romania

Her kan du se en liten film fra barnemøte i Romania.

Hør fra skoleungdomsuken

Her er et lydklipp på ca. 7 minutter fra skoleungdomsuken på Livoll 2015.

Vi får høre noen fortelle om hva de har vært med om under uken, og en del sanger.

Video: Den fortapte sønnen

Barnemøter på Råholt

Barnemøter på Råholt!

IMG_4130

Vi har barnemøte på Råholt hver lørdag klokken 11.00. Alle barn er velkomne til å synge, be og lytte til fortellinger fra Bibelen. I slutten av møtet bruker vi å gjøre noe sammen; tegne, fargelegge, klippe og lime, eller noe annet morsomt. Vi holder til på Kroken 2. Der har mange av de som bor på Råholt og som er voksne nå gått på søndagsskole når de var barn, og vi syns det er fint å kunne fortsette med det. Vi syns det er viktig at alle barn får sjansen til å høre om Jesus. Velkommen du også! Ring gjerne 63961220 hvis du har spørsmål.

 

Fortellingen om Elmer Ensom

Fortellingen om Elmer Ensom

Tekst: Camilla Eliasson
Illustrasjoner: Karin Lindroos

Les fortellingen om Elmer Ensom, etterpå kan du klikke på fargebildene og fargelegge dem selv som du vil at de skal være.

Ensomme Elmer3med fargerTre ting bør du vite om Elmer Ensom før vi begynner fortellingen vår. For det første het han egentlig ikke Elmer Ensom. Han hadde ikke noen eget etternavn for han var hentet fra et barnehjem der ingen visste hvem som var foreldrene hans. Men han fikk bo hos et gammelt ektepar som het Klara og Konrad Jespersen, og brukte derfor navnet deres. For det andre var det frøken Larsen på skolen som hadde skylden for at han fikk kallenavnet Elmer Ensom, for den aller første skoledagen, da Elmer hadde bodd hos Jespersens i to uker og gledet seg til å få venner på skolen, sa frøken Larsen så alle hørte det: ”Åja, der har vi Elmer fra Jespersens. Stakkars liten, du er vel ensom du…” Ja, og da lo alle de andre elevene og stakk hodene sammen og mumlet ”Elmer Ensom” mens de pekte på ham.

For det tredje var ikke Elmer helt ensom allikevel. Da han gikk hjem fra den aller første skoledagen hørte han noe som pep og krafset i skogkanten ved Jespersens småbruk. Han smøg seg på alle fire innover mot lydene og fikk øye på en liten valp som lå og klynket for seg selv. ”Hei du,” mumlet Elmer. ”Er du også ensom?” Da bjeffet valpen så høyt at det var som et tordenskrall over himmelen, og da han fulgte Elmer ut av skogen var han så rask som et lite lyn. ”Du kan hete Lyn Og Torden!” lo Elmer, men med tiden ble det for langt å si så han kalte hunden bare for Lynet.

Da tror jeg du er klar til å høre historien. Her kommer den:

Det var tidlig morgen og Klara satte over kaffekjelen på det store vedkomfyren i kjøkkenet. Hun stønnet da hun reiste seg og la hånden over den brede ryggen sin. ”Ojoj, den ryggen, den ryggen,” klaget hun og satte fram et fat med åtte brødskiver med syltetøy. ”Jaja, Elmer, jeg er for gammel til å være mor for deg, kan du skjønne. Du må nok klare deg alene i verden. Hva tror du Konrad? Skal forlater vi nok dette jordelivet.” Konrad bladde i en gammel avis og mumlet noe om at han da mente de skulle klare noen år til, men at Elmer gjorde klokt i å gå på skolen og lære seg et og annet om livet. Elmer sa ingenting, men tok fire brødskiver fra fatet og la dem foran seg på bordet. ”Jaa, spiser gjør han guttungen,” sa Klara og ynket seg ned på stolen sin, ”men han blir da ikke noe større!” ”Gi ham et par år,” mente Konrad, ”gutten er bare åtte. Men du gjør klokt i å bli stor fort, Elmer-gutt!” Elmer bare nikket og smilte slik at de gamle, snille menneskene ikke skulle se det. Han smuglet to av brødskivene ned i sekken sin, knøt den og reiste seg fra bordet. ”Takk for mat! Jeg må vel i veien jeg.” ”Gjør det,” sa Klara, ”men ikke snuble på skoleveien! Jeg er for gammel til å skrubbe vekk grønske av bukseknær!”

Ensomme Elmer2bmed farger Elmer Ensom tuslet ut i det klare høstværet. Han kikket bortover skoleveien, og så smatt han over mot skogen som strakte seg på baksiden av småbruket. Der sto et lite, falleferdig skur som ikke dugde til annet en å lagre gamle redskaper og slikt. Han lirket opp døren og plystret lavt. Lynet kom farende over gulvet og holdt på å dytte Elmer overende i ren lykke ”Hei, gamle gutt!” sa Elmer og satte seg på huk slik at Lynet kunne slikke ham i ansiktet. Elmer åpnet sekken og lot Lynet få to brødskiver med syltetøy. Bringebærsyltetøy var det beste Lynet visste.

Etterpå løp de av sted til en liten lysning i skogen som bare de to visste om. Der kunne de være ensomme sammen, og Elmer brukte hele formiddagen til å kaste en pinne som Lynet hentet til ham hver gang. Til slutt var de så trette av leken at de la seg i mosen og sovnet. Elmer fikk grønske ikke bare på bukseknærne, men nedover hele skjorteryggen. ”Jeg fatter ikke hvordan du får det til!” stønnet Klara da hun fikk seg ham samme ettermiddag, men hun helte vann i en kjele og vasket klærne til de ble skinnende rene. Klara var fæl til å klage, men flink til å vaske.

Ensomme Elmer1med farger Det hendte selvfølgelig at Elmer Ensom gikk til skolen også. Han ville jo ikke at frøken Larsen skulle si til Klara og Konrad at han ikke lærte seg noe. Han kunne både lese og skrive, men det var bare det at han følte seg så ensom på skolen. De andre barna sto i klynger i skolegården og pratet om ting han ikke visste noe om. Slikt som hva søsknene deres gjorde, eller hvordan vennene deres hadde det eller om det siste familieselskapet de hadde vært i. Det hendte de spurte han om noe også. ”Hva driver du med om dagen da, Elmer Ensom?” kunne de si. ”Du er vel glad for at du får bo på småbruket sammen med de gamlingene?” Elmer kunne selvfølgelig fortalt at Jespersens var snille mennesker og at han faktisk hadde en venn som het Lynet, men han fikk liksom ikke sagt det. Han var liksom bare Elmer Ensom på skolen. I skogen hjemme med Lynet derimot, kunne han være den amerikanske presidenten og Lynet hans tjener, eller han var den modige skipperen på verdens største skip og Lynet matros, eller han var… den mest populære gutten på skolen og Lynet hans berømte veddeløpshund.

Ensomme Elmer6

En dag da Lynet og han lekte nettopp det med skipperen og matrosen på verdens største skip, oppdaget de noen mennesker som var på vei gjennom skogen. ”Sjørøvere!” hvisket Elmer til Lynet og dro han med seg under en busk. De ble liggende stille, og fikk seg to menn og en kvinne som nærmet seg. Mennene hadde på seg søndagsdressene sine med fine hatter på hodene og damen hadde en langt skjørt med skaut til. ”Det er da bare deilig å spasere til bedehuset når det er så flott vær!” sa damen og snuste liksom ut i luften. ”Ja, du kan så si,” sa mannen, ”men det blir vel verre til vinteren.” ”Spiller ingen rolle,” lo den andre mannen. ”Jeg vil ikke gå glipp av en eneste møte! Ikke om det så blir snøstorm og sprengkulde!” De lo alle og begynte å gå raskere. Elmer ble litt nysgjerrig. ”Vi følger etter dem, Lynet,” sa han og Lynet lot seg ikke be to ganger. De snek seg etter den lille gruppen og kom snart ut på andre siden av skogen. Elmer hadde aldri vært der før, og han oppdaget at stien snodde seg mellom en liten klynge hus. Damen og mennene fortsatte mellom husene og det ble vanskeligere å følge etter dem uten at de merket det. Rett som det var stupte Elmer ned i en grøft og dro Lynet etter seg hvis han trodde menneskene der framme hadde merket at han fulgte etter dem. Den siste gangen han tittet opp fra en grøft var menneskene forsvunnet. ”Æsj, vi mistet dem,” sukket ham, men han hadde ikke tenkt på at Lynet faktisk var en hund og kunne lukte seg fram til hvem det skulle være. Lynet luktet seg ut av den lille landsbyen og bak en liten sving, og plutselig fikk de øye på et lite hus som lå litt for seg selv. Det var lys i vinduene og mange mennesker ute i hagen. Elmer og Lynet ventet til alle hadde gått inn i huset og så listet de seg etter. Han våget ikke å gå inn gjennom døren, men fant en stubbe å stå på slik at han kunne titte inn gjennom et bakerste vinduet.

Ensomme Elmer5Det var masse mennesker i det lille huset, faktisk så mange at ikke alle fikk plass på trebenkene som var satt ut på gulvet. Noen måtte stå også, og helt fremst i lokalet sto en mann med en stor bok åpen i hendene. Mannen smilte og sa: ”Da er alle hjertelig og varmt velkomne til dette møte! Vi har kommet for å høre Guds ord og for å be til Jesus sammen.”

”De er kristne,” sa Elmer til Lynet som sto nede på bakken og ikke så noen ting. Elmer visste ikke mye om de kristne, men han trodde jo på Gud som hadde skapt verden og sånn. Hele forsamlingen begynte å synge en salme som Elmer aldri hadde hørt før. Den handlet om Guds kjærlighet som fyller hjertene. ”Fin sang da!” sa Elmer og Lynet pep litt. Etter sangen begynte mannen der framme å snakke. ”I dag vil jeg lese fra Johannes Evangelium det tyvende kapitlet, vers 17. Der står det: ”Gå til mine brødre og si til dem: Jeg farer opp til min fader og eders fader, og til min Gud og eders Gud.” Det er vår Herre Jesus Kristus som sa disse ordene da han vandret på jorden. Og jeg synes det er så fint å lese dem. De forteller meg for det første at Jesus som er Guds sønn, ser på oss som sine brødre. Og han sier at Gud, som er hans far, også er vår far! Ja, kjære venner, for meg er dette så vidunderlig. Jeg forstår at hvis jeg kommer til Jesus og blir innlemmet i hans familie, da blir jeg aldri ensom mer. Da har jeg en far i himmelen og søsken her i menigheten…”

Lynet pep igjen og Elmer sa: ”Han sier at vi ikke trenger å være ensomme hvis vi har Jesus.” Akkurat da gikk det opp for ham hva han hadde sagt. Ikke ensom mer? Var det mulig?

”Vi vet at det står i Bibelen: ”Så høyt elsket Gud verden at han ga sin sønn for at hver den som tror på ham ikke skal fortapes, men ha evig liv,” fortsatte mannen med Bibelen. ”Venner, Gud elsker oss. Så høyt at han inviterer oss til å komme inn i hans familie. Og hvordan kommer vi dit? Jo, gjennom å ta imot Jesus som vår frelser. Jesus elsker oss, venner. Han vil bli vår frelser og vår bror.”

Elmer presset nesen inn mot det kjølige glasset i vinduet. Elsket virkelig Jesus ham? Elsket Jesus Elmer Ensom? Det hadde han aldri trodd. Han hadde aldri…

Før han fikk tenk ferdig sviktet stubben han sto på og Elmer deiset i bakken. Han landet på Lynet som bjeffet og pep så det låt som et tordenskrall og Elmer dunket hodet i veggen på bedehuset med et høyt dunk. Det ble et veldig leven inne i bedehuset og menneskene kom tumlende ut av døren mens de snakket i munnen på hverandre. ”Hørte dere det? Hva kan det være?” Predikanten var den første som oppdaget Elmer og Lynet. ”Neimen, se her, ” sa han, ”det er en liten gutt og hunden hans!” ”Hva har skjedd?” sa noen. ”Har han ramlet?” ”Har han ramlet ut av vinduet som hin Eutykus?” sa en gammel kvinne og mente en gutt hun hadde lest om i Bibelen som ramlet ut av vinduet da møtet ble langt. ”Nei, jeg tror da ikke det,” sa predikanten, ”han har visst falt av denne stubben.” ”Stakkars liten,” sa damen fra skogen og knelte ned ved Elmer. ”Har du slått deg lille venn?” Det hadde Elmer. Han snufset og hikstet og predikanten løftet han opp og bar han inne i bedehuset. Han fikk sitte ved den store vedovnen og varme seg resten av møtet og Lynet satt ved siden av. Predikanten fortsatte å tale og Elmer lyttet med lukkede øyne.

Ensomme Elmer4”Nå er møtet ferdig,” sa predikanten og rusket i Elmer. Elmer åpnet øynene og husket først ikke hvor han var. Han hadde nok sovet en liten stund. Så husket han alt og så ”Ånei, det er vel ikke over ennå vel?” Predikanten smilte og sa: ”Jo, det er nok det. Alle har gått hjem. Jeg tenkte jeg kunne følge deg hjem også. Du føler deg vel bra?” Jo, Elmer følte seg bra. Bedre enn noen gang faktisk. Han likte å tenke på Jesus som ville være broren hans og Gud som ville være faren hans. ”Jeg vil ikke gå hjem,” sa Elmer, ”jeg vil at Jesus skal være vennen min også akkurat som du sa. JEG VIL IKKE VÆRE ELMER ENSOM LENGER!” Og når han hadde sagt det begynte han å gråte for det var så trist å være Elmer Ensom. Da satte predikanten seg ved siden av ham, tok hånden hans og fortalte enda en gang om Jesus som vil være venn med alle, ja, faktisk være alles bror. ”Du trenger ikke å være Elmer Ensom,” sa predikanten. ”Du kan være Elmer Elsket. Jesus elsker deg.”

Den dagen ble Elmer Ensom til Elmer Elsket. Det var ikke vanskelig. Han bare åpnet hjertet sitt og ba Jesus om å bli hans beste venn. Så ble han det. Og fra den dagen var Elmer aldri ensom mer.

Barnemøter på Råholt!

IMG_4130

Vi har barnemøte på Råholt hver lørdag klokken 11.00. Alle barn er velkomne til å synge, be og lytte til fortellinger fra Bibelen. I slutten av møtet bruker vi å gjøre noe sammen; tegne, fargelegge, klippe og lime, eller noe annet morsomt. Vi holder til på Kroken 2. Der har mange av de som bor på Råholt og som er voksne nå gått på søndagsskole når de var barn, og vi syns det er fint å kunne fortsette med det. Vi syns det er viktig at alle barn får sjansen til å høre om Jesus. Velkommen du også!

Lammeliten

Lammeliten og den 23. salmen

Hei alle sammen!

Her følger en liten rapport fra barnemøtene i Sântoma; den lille landsbyen vår helt vest i Romania (se www.pilgrimsfolket.no for mer info.) Hver fredag ettermiddag samles vi en liten gruppe for å synge, be og høre undervisning om Jesus, vår frelser. Dere har allerede sett en liten videofilm fra møtene, og her skal dere få lese en liten historie som barna der fikk høre og se bilder fra et lite bamseteater vi hadde…

Les videre

En film fra Romania

Barnemøte i RomaniaHer kan du se en liten film fra Romania. Først synger noen barn fra menigheten i Adea. De bor i Romania, men snakker mest ungarsk – derfor er sangen på ungarsk. Så ser vi også når Camilla Eliasson taler om at Guds ord er en lys for oss.
Til slutt er det også en sang som barna i menigheten i landsbyen Sântoma synger.

Du kan følge barnemøtene i Romania fram til jul på barnebladet.no

Klikk her for å laste ned filmen (37mb)

(Vi skal prøve å få til så at videoen streamer direkte fra hjemmesiden. Men til videre kan du laste ned den til din egen datamaskin.)

Ny sang fra barnemøtet!

Nå kan du høre sangen «Lys og lykte» som vi lærte på høstens første barnemøte. Klikk her for å høre sangen.

Lys og lykte!

En regnfull lørdag formiddag var vi samlet til høstens første barnemøte på Dal. Vi snakket om at nå var det høst og dagene blir kortere og mørkere. Iblandt på mørke kvelder kan det faktisk være vanskelig å se noe som helst! Det kan til og med være litt skummelt. Men hva kan vi gjøre for å se bedre? spurte vi oss. «Tenne lys!» sa noen. Det var en god idé. For så fort man tenner et lys så forsvinner mørket og så kan vi se klart igjen. Med en god lykt ute en mørk høstkveld kan man fint finne fram til hva det skal være.

Les videre

Nå begynner vi med barnemøter igjen!

Menigheten Pilgrimsfolket har igjen gleden av å invitere til barnemøter, etter sommerens opphold.

Vi hilser velkommen til alle barn som vil være med og synge, høre fortellinger fra Bibelen og delta i aktiviteter.

Tid: Hver lørdag 11.00

Sted: Menigheten Pilgrimsfolkets storfamilie, Trondheimsvn. 71b, Dal i Eidsvoll kommune

Mer informasjon: Ring 63 96 12 20 og spør etter Rachel.

God lukt / Kristi vellukt

Tekst: Tone Wabakken Jenssen

“Men Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier i Kristus og ved oss åpenbarer duften av kunnskapen om ham på hvert sted. For vi er KRISTI VELLUKT for Gud, blant dem som blir frelst, og blant dem som går fortapt. For de siste en duft av død til død, for de første en duft av liv til liv.” 2.
Kor. 2:14-16 Les videre

Intervjuer fra fjellet

På en skoleungdomsuke skjer det noe hele tiden, og det er ikke lett å få barna til å sitte litt stille for å prate litt. Men Høsts utsendte reporter fikk tak i noen av barna før de løp ut til akebakken. Lovisa, 8 år, kommer fra Stockholm og Høst fikk spurt henne noen spørsmål på vei ut døra. Les videre